Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘Litteratur’ Category

Å flette virkelige hendelser inn i en roman bidrar til en opplevelse av fysisk nærvær – dere vet, det som gir kunsten farve, lukt, tid, rom og følelsen av hva slags vær det er. De store internasjonale begivenhetene er ikke de mest effektfulle – hvem som helst kan si noe om 9/11. Å skrive at datteren til hovedkarakteren rir Venus på EKT Rideskole kunne derimot vært genialt. Hvem som helst kan ikke si noe om Venus, men gjennom sitt nesten 45-årige shetlandsponniliv har hun blitt et lokalt ikon i Oslo. En hver med Oslokompetanse har en gang ridd på Venus eller kjenner noen som har gjort det. Denne lille detaljen i romanen er uten betydning for de fleste utenfor Oslo – akkurat det gjør det bare enda mer verdifull for oss den vekker minner hos.

Kjetil Trys problem er sannsynligvis at han kun har lyttet med et halvt øre til sin egen datters rideskolehistorier. Romanen hans er publisert i 2008. Siden handlingen ikke er datert med årstall, men gir inntrykk av å foregå i umiddelbar samtid, må vi gå ut i fra at handlingen foregår i 2008 eller 2007.  Venus døde imidlertid i påsken 2005. Skal vi forstå det slik at Rolf G. Lykkes datter etter 3 år ikke er i stand til å akseptere yndlingsponniens bortgang? Neppe den historien Kjetil Try ønsker å fortelle oss…

Read Full Post »

2 plastposer med barnebøker gis bort.
10 bind Mitt Skattkammer, samt en del billedbøker.

Må hentes på Birskeby, Oslo. Ring 92 61 92 53.

GITT BORT

Read Full Post »

3 plastposer med barnebøker gis bort: Hardy-guttene, Fem, etc., etc.

Hentes på Briskeby i Oslo, eventuelt kan jeg møte deg et annet sted i byen.

 Ring 92 61 92 53

NÅ ER DE GITT BORT (27.6.2008) ja vel, ja? Går det ikke an å skrive 2008 i parantes uten at det blir en smiley???

Read Full Post »

Bok Meme

Jeg ble «tagget» av Beate (hvis jeg har vært riktig flink har jeg greid å lage en link og en ping til bloggen hennes her), og det betyr antagelig at jeg skal svare på disse spørsmålene: 

1) Hvor mange bøker eier du?
Vi har et helt rom fullt av bøker, men de er i hovedsak mannen min sine. Min filosofi er i utgangspunktet at bøker hører hjemme på biblioteket. Jeg leser sjelden en bok mer enn en gang, og har ingen interesse av å lagre på dem. Det er mye lettere å finne en bok på biblioteket, hvor de er katalogisert på data, og jeg liker det faktum at mange mennesker har lest en bok før meg. Mange av de bøkene jeg leser er også så sære og sjeldne at de bare finnes i bibliotekenes mest utilgjengelige kjellere…
Men jeg vil også ha noen bøker som ikke bibliotekene har, derfor har jeg begynt å bestille en del på nettet. Og en del fagbøker er det jo greit å ha hjemme så man kan slå opp i dem ved behov.

2) Hvilken bok var den siste du kjøpte?
For noen uker siden bestilte jeg fire islandske lydbøker fra femin.is. Jeg husker ikke tittlene på alle – det bli gjort i all hast… – men en er i hvert fall Argóarflísin (vet ikke hva det betyr, men det finner jeg nok ut) av Sjón (som vant Nordisk Råds litteraturpris med Skugga-Baldri) – jeg har lenge ønsket å lese noe av ham.

Om dette ønsket går i oppfyllelse med det første gjenstår å se. For øyeblikket ligger nemlig bøkene hos tollvesenet. De vil ha penger, og hva verre er; de vil ha en faktura. Papirarbeid er ikke islendingenes sterke side – er min erfaring – så jeg betaler heller, og jeg har gitt tollvesent tillatelse til å åpne pakken. De er nemlig enige med meg i at det ikke er toll & mva på litteratur, men ikke på hvilken som helst litteratur; bare romaner. Jeg venter i spenning her…

3) Hvilken bok var den siste du leste?
Jeg «leser» nesten bare lydbøker for tiden, har ikke tid til annet. Lydbøker er en fantastisk oppfinnelse. Jeg leser når jeg går til og fra jobb, når jeg en sjelden gang har tid til å trene eller iverksette home improvement-prosjekter.

For øyeblikket holder jeg på med Den digitale festning av Dan Brown. Jeg elsket Angels and DemonsDa Vinci-koden og Iskaldt bedrag, men foreløpig er jeg litt skuffet over denne. Den er som et sammensurium av det Dan Brown har skrevet tidliger; har han brukt opp sitt repertoar av karakterer og intriger? 
Det som kanskje er den kreative vrien er at heltene er skurkene; etterretningsorganisasjoner som gir f i lov og rett, og vier sitt liv til å tilrettelegge snoking i andres epost.  

4) Nevn fem bøker som har betydd mye for deg, og som du har lest mer enn tre ganger.
Livet er i allminnelighet for kort til å lese en bok mer enn en gang. Unntakene her er nok først og fremst Britta-bøkene – skrevet av Lisbeth Pankhe i perioden 1966-1979 –  som jeg leste om og om igjen som barn. Bøkene handler om Britta som rir i rideskole, etterhvert får sin egen drømmeponni, begynner å jobbe som ridelærer, etc., men nei; det er ikke det du tror. Dette er den typen barnebøker som handler om mennesker, og tåler gjensyn i voksen alder – igjen og igjen. 
Som de fleste jenter skulle jeg i en viss alder gitt hva som helst for en hest, men jeg fikk ingen. Så da jeg flyttet hjemmefra, var hester ute av bildet for min del, men Britta-bøkene mine måtte jeg ha med.
Jeg leste dem for min egen datter – mange ganger – og kanskje er det derfor jeg i dag har vært hesteeier i nøyaktig 1 år. Så ja; Britta-bøkene har hatt en viss betydning i livet mitt… 

5) Oppfordre andre til fylle ut dette i sin blogg
Det må nok bli Heidi

Read Full Post »

Tea

was just a temporary solution
to the cares of the world,
although it certainly helped.
(Mma Ramotswe)

  

Så sliten nå… Det tar jo aldri slutt. Aldri fri. Aldri ro. Aldri kunne velge hva man vil gjøre. Men det finnes små pustehull i tilværelsens; ikke minst i form av slurker med te. Visst hjelper det! 

Aller helst rooibush. Bush tea. Rooibos. Redbush. Red tea. Det betyr «rød busk». Det vokser i Sør-Afrika, hvor rooibush går for å være billig kjedelig te; de fleste foretrekker engelsk te der. Dette har jeg blitt fortalt, men det er antagelig en tvilsom påstand av typen; «kjøttkaker er Norges nasjonalrett». Likevel er det jo en forklaring på Grace Makutsis ambivalente og vinglete forhold til rooibush te.  

Utenfor Sør-Afrika har eksporten av rooibush visstnok økt med 70% etter at Alexander McCall Smiths bøker om Precious Ramotswe kom på markedet. Mma Ramotswe selv er en dedikert rooibush-drikker, men så er hun jo heller ikke fra Sør-Afrika, men Botswana (i fall noen ennå ikke har lest bøkene). 

Noen hevder at rooibush te motvirker allergi, og bihulebetennelse som følge av dette. Dette er mulig, da jeg ikke har vært særlig plaget av dette de siste årene. (Men det kan også skyldes oppdagelsen av Zyrtec; et annet vidundermiddel som hjelper mot det meste.) Annique Theron skrev boken «Allergies: An Amazing Discovery», og rooibushtéens forbløffende virkning allerede i 1970. Jeg har ikke lest den, og vet ikke om det er å få tak i.   

Rooibush er verken sort eller grønn te, men en tredje te-gruppe (og det finnes helt sikkert flere). Rooibush kan, i likhet med grønn te, brukes som tørstedrikk. Ekte Rooibush te kan varmes til 100 grader, og smaken ødelegges ikke selv om tebladene eller teposen ligger lenge i vannet. Rooibush kan også drikke kald.  

Alt som kalles rooibush tea er imidlertid ikke god te. Lipton smaker Lipton f.eks. Lipton, uansett. Jeg foretrekker Khoisan, som importeres fra Cederberg i Sør-Afrika. Khoisan tilbyr et meget stort utvalg av smaker, selv om bare et fåtall finnes i Norge (selvsagt). Det er også bare meget få butikker som selger dette merket (og jeg sier ikke hvor, da de har en lei tendens til å bli utsolgt).  

Mine yndlingssmaker er naturell, vanilje og chai. Selvsagt forurenser jeg ikke téen med melk, sukker, honning, vodka, etc. Hvis du virkelig mener at du trenger noe oppi téen, er det kanskje på tide å prøve noe litt mer avansert enn English Breakfast Tea 😉

Read Full Post »

Er Riverbend ekte?

Arve Juritzen er så pass bekymret for at Riverbend ikke er «ekte» at han ikke ville utgi bloggen hennes som bok.
Særlig ikke med forord av James Ridgeway. Han vil ikke risikere å bli «den som blir stående igjen med buksene nede», uttalte han på Dagsnytt 18 i dag. 
 

Hva er han egentlig redd for?  
Riverbends tekster har betydelige litterære kvaliteter og et enormt kommersielt potensiale (jeg tror i hvert fall boken kommer til å havne høyt oppe på listen over årets julegaver – til tross for at teksten er tilgjengelig i originalspråk på nettet) – hva mer kan en forlegger ønske seg?

Sannheten?
At forfatteren virkelig er den hun gir seg ut for?  

Er Arve Juritzen en helt som uselvisk frasier seg retten til å tjene en masse penger for å beskytte sine leseres svake sjeler mot usannheter?
I så fall tilhører han etter min mening en type forleggere vi greier oss meget godt uten.   

Eller er han bare en pingle som er redd for å dumme seg ut?
Pegasus Forlag er betydelig tøffere. Hva nå hvis det i fremtiden viser seg at Riverbend ikke er «ekte»? Kommer Pegasus-sjefen til å «bli stående med buksene nede», eller vil han felle gledestårer hele veien til banken?  

Eller har det seg kanskje slik at Arve Juritzen ikke fikk lov til å utgi boken, og benytter sjansen til å snu det hele til et lite PR-stunt for sitt eget forlag?
I så fall gjenstår det å se om «all reklame er god reklame»…  

Jeg lover å skrive mye mer om Riverbend fremover!
(Link til Riverbends blogg finnes under Links)

Read Full Post »