Jeg leser Marie Hanssons Agility Action om igjen. Da jeg leste den sist hadde jeg null erfaring, og glemte sikkert mye av det jeg leste etter kort tid. Jeg har nå bestemt meg for å skrive ned det som er verdt å merke seg. Dette er ingen innføring i agility, da jeg hopper over de tingene som er selvsagte for meg.
Klasseinndelingen i agility:
Små hunder; opp til 34,99 cm i skulderhøyde
Mellomstore hunder; 35 – 42,99 cm
Store hunder; over 43 cm
Lengdehinderet for mellomstore hunder
varierer fra 70 – 90 cm. Det vil si 3 – 4 deler.
Hinderet skal alltid brukes med hjørnepinner. De hjelper hunden å se at det er et hinder, og til å se hvilken vei den skal ta.
* Belønn i det øyeblikket hunden er flinkest.
* Belønning med godbiter på trening forebygger stress/ øker konsentrasjonsevnen.
* Ikke avbryt midt i en øvelse når det er du som har gjort feil. Hunden vil lett tro at det den har gjort er feil.
* Hundens ryggmuskler trenes når den klatrer oppover bratte bakker. Når hunden traver på jevnt terreng bruker den ikke ryggmusklene. Hunden trenger sterke ryggmuskler for å gjøre det bra på agilitybanen.
Tilvenning til dommeren:
Dommeren i en agilitykonkurranse løper rundt på banen for å kontrollere at hunden tar hinderne korrekt. Han kan f.eks. løpe ved siden stigen når hunden løper over denne. Altså er det nødvendig å venne hunden til ikke å bry seg om fremmede som løper rundt på banen.
Det har aldri vært noe problem med alle som løper rundt på banen under trenging. Men i konkurranse vil det bare være meg og Lucky og dommeren. Den eneste fremmede på banen vil da lett bli gjenstand for gjeting… Altså bør denne situsjonen – hvis mulig – trenes på før vi prøver oss på konkurransebanen.
