Lucky er så flink om dagen! Han hopper alt – det har han jo alltid gjort – men han er blitt så mye mer oppmerksom i det siste, og dermed er det ikke så vanskelig å føre ham gjennom komplisete baner. Det har nok hjulpet å bli 2 år. Og det har hjulpet at jeg har deltatt på Oslo og omegn dressurklubbs treninger 2 ganger i uken, og jobbet med ham når jeg har hatt tid ellers. Både mer trening, og at han er blitt mer mottagelig for trening (og at det ikke er noen tisper med løpetid i nærheten) har nok hjulpet.
Det er herlig å slippe å slite sånn for å få oppmerksomheten hans, og det er deilig å kunne ha ham gående løs uten at han finner på noe tull. I dag tok han ikke bare hindrene uten bånd; jeg lot ham gå løs mens jeg satte opp hindrene, mens vi beveget oss fra hindergruppe til hindergruppe og når jeg bevilget ham en snusepause innimellom.
Vippa er imidlertid fremdeles et problem. Jeg prøvde den liggende på bakken i dag. Da var han verken redd eller uvillig, men han oppfattet det ikke som et hinder, og gikk ofte av halvveis. Så la jeg den i bakken. Da forserte han den som et hinder, og det gikk fint. Jeg belønnet ham masse, men han gikk fort lei. Han synes felthindre er kjedelige. Det er hoppehindrene og tunnelene han kommer for ;-)
Altså kunne jeg ikke trene på vippa så lenge, men vi skal fortsette neste gang. En av de andre foreslo at jeg skulle ta ham med på en flytebrygge for å trene ham på ustabilt underlag. Det var en god idé. Hvis jeg ikke må jobbe på søndag skal jeg lete opp en flytebrygge.
Det var nokså få på trening i dag, så Lucky og jeg endte opp som en gruppe for oss selv. Dermed fikk vi trent på slalomen mange, mange ganger. Han følger fingeren min fortsatt, men nå er det tydelig at han synes slalom er gøy. Bare vi får tatt den hver eneste torsdag, gjør han den nok selvstendig til slutt.
Alle de andre hindrene fixer han som ingenting. Siden vi var for oss selv kunne vi hoppe 45 cm hindre i dag også - korrekt hinderstørrelse for mellomstore hunder. De fleste andre har nemlig små eller store hunder, dermed må vi ofte hoppe 25 eller 35 centimeter. 45 er i hvert fall ikke noe problem for ham, selv om han ikke får trent på det så ofte. Og det er så stilig, fordi jeg sender ham rundt på kompliserte baner, og han gjør det riktig på første forsøk!
Jeg fikk meg imidlertid en liten overraskelse i dag. Jeg har jo trent en del lydighet i det siste; det vil si trent ham på å gå pent på min venstre side. Vi hoppet en ganske lang bane i dag. Jeg løp ved siden av ham første gang, og da gikk alt bra. Men så prøvde jeg å sette ham igjen og gå inn på banen, så jeg skulle slippe å løpe så langt, og da krysset han plutselig bak meg for å komme på min venstre side, enda jeg prøvde å føre ham på høyre. Det er tydelig at min veloppdragne lille gutt gjorde det han hadde lært her. Jeg tror ikke dette er et stort problem, men det må jobbes med.
Jeg kommer tilbake med tekst og bilder fra hundeutstillingen, når jeg bare får installert Photoshop på den nye/gamle PC´en.
