Landsbyen strekker seg til skogkanten.
Så lenge folk her kan minnes har tette,
snøkledde bartrær voktet grensen mellom liv og død
– så langt, men ikke lengre.
Ulvene hersker der ute.
Blodtørstige, hjerteløse, utsultede, lengtende.
Klare til å rive i filler en hver som våger seg dit,
uten våpen og menn.
Hun har aldri sett dem,
men hun kan høre dem synge.
TRE SKIKKELSER
Gjennom et snauklippet landskap
peker røde grener veien videre
Skyene trekker opp til storm
Vi er langt hjemmefra
og det er lenge siden
jeg dro
*
Så fint!
Pauline
Fine dikt!
Takk