(J.fr. forrige post, har jeg ikke den fjerneste anelse om hvorfor en del av teksten er uleselig lys…)
For litt over en uke siden holdt jeg ikke lengre ut en leilighet uten tepper (ja, bortsett fra det kjedelige flekkete teppet jeg skrev om 3. november, altså), så jeg la tilbake de 2 mattene på kjøkkenet.
Å! så mye hyggeligere det ble! Og alt har gått bra så langt! Mattene er ikke blitt tisset på, den røde er bare tygd litt på i det ene hjørnet. (Men er det ikke det teppefrynser er til for?)
Lucky har på de fleste områder utviklet seg til en meget grei hund, hadde det ikke vært for en liten ting…
Det er nemlig en liten detalj en hver som planlegger å kjøpe en shetland sheepdog bør ta i betraktning: De bjeffer.
Mange mennesker er åpenbart klar over dette allerede, siden vi stadig får kommentarer av typen “Er det virkelig en sheltie? Han bjeffer jo ikke!”. Hundeeiere med andre raser forventer åpenbart at sheltien bjeffer kontinuerlig så fremt den er våken. Riktig så ille er det imidlertid ikke. Når han er inne er riktig så rolig og sjarmerende.
Men det er et problem. Sånn er det: Jeg går tur med Lucky i parken, uten bånd selvfølgelig. Det er viktig å venne ham til det mens han er valp. Han løper rundt og snuser, holder øye med hvor jeg er og holder seg i nærheten, kommer nesten alltid når jeg roper på ham, sitter av og til når jeg ber han om det, inntil han får øye på joggere, løpende barn, fotballspillere, eller andre som sprer seg utover. Det er da gjeterhunden i ham setter etter “de villfarne små lammene” mens han bjeffer som en gal. Foreløpig har han ikke forsøkt å sirkle dem inn, men det kommer nok.
Siden han er en søt liten pelsdott reagerer de fleste som blir bjeffet på med “Å så søt du var!”. Jeg tror nok det hadde vært litt annerledes om vi hadde hatt en rottweiler…
Lucky kommer ikke til å bli mye større, men han er på vei til å bli mindre fluffy. Og siden det virker som folk flest har rimelig høyt stressnivå, kan det hende dette er forskjellen som avgjør om man som eier blir skreket til eller ikke?
Det beste hadde selvsagt vært om intetanende parkgåere hadde sluppet å bli bjeffet på, men hvordan skal vi få det til?
