(del 1; se 2. november)
Nye rom, nye muligheter?
Barna må jo også ha litt ferie, så jeg lokker med pizza og potetgull, og inkluderer dem i arbeidet med å bone og olje alle gulv som skriker etter slik behandling. Og så var det stuen da; her synes faktisk muligheten til å prøve ut gulvteppet som fargesamler innen rekkevidde. Stuen er minimalistisk hvit, den nyinnkjøpte sofaen fra Bolia er koksgrå for å matche skiferbordet fra samme sted, men tenk så trivelig rommet vil bli med et fargesprakende gulvteppe, hvis nyanser kan gå igjen i sofaputer, gardiner og andre smådetaljer! Men hvor enkelt er det å finne et fint flerfarget gulvteppe? I 2 x 3 meter, for å gjøre det ekstra komplisert.
Umulig er det ikke, for den som har råd til det: Fossums Teppestudio i Hausmanns gate har mange nydelige tepper, og lager faktisk tepper på bestilling; akkurat slik du vil ha dem. Innehaverne er hyggelige og serviceinnstilte, og tar seg tid til å forklare meg hvorfor håndvevde tepper i ull eller silke er det eneste akseptable. Etter å ha kjøpt sofa, bord, m.m. er det imidlertid grenser for hvor kvalitetsbevisst jeg kan tillate meg å være. Altså fortsetter teppejakten. Langt om lenge oppdager jeg at Exó har masse stilige tepper i 100% maskinvevd akryl til bare 6000 kroner. Det er nesten for godt til å være sant. Og det er det også.
Den deprimerende virkeligheten
Ca. en uke etter at teppet er bestilt får jeg telefon fra Exó; det aktuelle mønsteret er gått ut, jeg kan komme i butikken og velge et nytt teppe, eller jeg kan få det innbetalte forskuddet tilbake. Siden jeg allerede har lett over alt er det siste alternativet uaktuelt. Det å finne et annet teppe trenger dessuten ikke å være så vanskelig; det var faktisk mange fine tepper å velge mellom. Men gjett hva? “Mitt” teppe var ikke det eneste fargesterke teppet som var gått ut; nei da, borte var et hvert teppe av en slik karakter at det ville fått besøkende i min stue til å sperre øynene ørlite granne opp (i forakt eller beundring, alt etter som), og tilbake var de kjedelige diskré mønstrene man finner over alt. Jeg endte med et teppe i minimalistiske lyse farger, i det minste dekorert med mørkerøde uregelmessige prikker. Men selv det var for godt til å være sant: Da teppet ankom viste det seg at prikkene var lys rosa. Reklamasjon & pengene tilbake; på gulvet ligger fremdeles det gamle minimalistiske teppet, pyntet med de flekkene livet har satt på det… Men med tanke på hva som hendte etterpå var det kanskje like greit.
Fortsettelse følger!
