Hvorfor 9 av 10 hesteeiere er litt frustrerte

Som nevnt; ridehuset skulle stått ferdig 18. desember
Bildene i de forrige innleggene viser med all mulig tydelighet at det ikke står noe ridehus der. Ikke som er synlig for det menneskelige øye i hvert fall.

Etter at det ridehuset som visst nok skulle komme fra USA åpenbart ikke kom likevel, ble det visst nok bestemt at det skulle bestilles et norskprodusert ridehus. Og at de som produserte det skulle komme og sette det opp. Akkurat det finner jeg veldig betryggende. Sette opp et ridehus er liksom ikke noe man gjør selv med Ikea-tegningen som veiviser, eller overlater til hvem som helst.

Ryktene sier at alle delene til ridehuset er kommet nå. Og at de som har produsert det og skal sette det opp har flyttet inn på Elveli, slik at de kan jobbe med ridehuset dag og natt. Det høres lovende ut. Men har det relevans utenfor stalleierens private virkelighetssfære? 

 

Er dette delene til ridehuset?
Kanskje. Men dersom det jobbes dag og natt; hvorfor er delene begravd under snøen?

 

 

Hvorfor er snøen så dyp at en mellomstor hund nesten drukner?

 

 

 

 

Og får skjermen full av snø?

 

 

 

 

Bruker de denne gravemaskinen når de jobber dag og natt?

 

 

 

 

 

 

Tja…

 

 

 

Og hvor bor de egentlig?

 

 

 

Her?

 

 

Er vi i uendelig fremtid prisgitt ridebanens sårbarhet for værgudenes luner?

 

Positiv alternativ tenking
Er det mulig at bygningsarbeiderne jobber dag og natt uten at verken de eller arbeidets fremgang er synlig for den ordinære hverdagssliter? Jo da, det er mulig. Dersom man henvender seg til en folkegruppe som gjennom tidene har vært kjent under mange navn, f.eks. alvefolket, huldrefolket, småfolket – det eneste politisk korrekte i vårt samfunn er sikkert å kalle dem” innfødte nordmenn”, men inntil det er blitt eksplisitt forbudt velger jeg å kalle dem alver.

Før i tiden var folk mer bevisste på at alvene levde i deres umiddelbare nærhet. Noen mente de levde under jorden, mens andre mente husene deres lå oppå jorden og var akkurat som våre, bare større, flottere og usynligere. De som hevdet at alvefolket bodde under jorden hevdet også at de flyttet fra Oslo da trikken kom, fordi denne forårsaket så mye bråk. Dersom dette er sant er det ikke utenkelig at alvefolket flyttet nettopp til Sørkedalen. Her går det verken trikk eller t-bane. Det er bare så vidt det går buss.

Alvefolket er usynelige for de fleste mennesker, men det spekuleres i om dyr kan se dem. Det er sannsynligvis grunnen til at Romeo stanser opp og nekter å gå når jeg leier ham inn fra paddocken:  

Alvefolket er kjent som eksepsjonelt kompetente bygningsarbeidere. Før i tiden var det svært vanlig at de ble kontrahert i tilfeller hvor de mer tradisjonelle bygningsarbeiderne ikke strakk til, eller hvor byggherren ikke var i stand til å betale det de forlangte: Alvene krever nemlig aldri penger for jobben - penger har de mer enn nok av selv. Det vanlige er at de krever at du holder opp med noe som plager dem, eller flytter en haug e.l. som forstyrrer internettilkoblingen deres. En sånn haug på Elveli kan være møkkahaugen, som ligger rett utenfor døra til ponnistallen (hvor det ikke står så mange ponnier lengre). Da vi flyttet til Elveli i 2007 ble vi fortalt at denne haugen ville ble fjernet med det første. Og om ikke annet; da vi kom til stallen for 2 uker siden var den faktiske flyttet;

 

Herifra, hvor den lå tidligere…

 

 

 

 

 

…og hit, 4-5 meter lengre vekk fra ponnistallen.
Det er ikke langt, men det er fullt mulig at det er langt nok for alvefolket.
La oss håpe det.

Hvorfor 9 av 10 hester ville valgt Elveli

Det å kjøpe hest tar lang tid
4 1/2 måned for å være nøyaktig. Kanskje jeg skal skrive litt mer om temaet kjøp av hest senere, hvis jeg får tid (hvilket er lite sannsynlig), men akkurat nå har jeg tenkt å skrive om Romeo, og om byggingen av ridehuset på Elveli. Å bygge ridehus tar nemlig enda lengre tid enn å kjøpe en hest.

Alfas Romeo

heter hesten som til slutt slapp gjennom nåløyet (vi stiller meget høye krav til en hest, nemlig). Han er bare 3,5 år og kan ikke så veldig mye. Men den grunnutdannelsen han har fått er meget god (og det kan man ikke si om en del hester som tilsynelatende har kommet lengre i utdanningen).
Romeo har vært hos oss siden 4. februar, og det virker som han trives godt med sitt nye hjem. Ikke en eneste gang har vi hørt ham klage over mangelen på ridehus. Det kan skyldes høflighet, men min antagelse er at ridehus ligger et stykke nede på prioriteringslista hans.

Det som står øverst på lista hans er selvsagt mat

Han er tross alt en hest…
Her tar han en pause fra høyspisinga for å forsyne seg med litt kraftfôr fra krybba. I motsetning til de fleste andre hester liker han faktisk høy bedre enn kraftfôr. At hodet hans ikke er med på bildet skyldes at jeg ikke har vidvinkelobjektiv, og at boksen han er nokså liten. (Han står jo i ”ponnistallen”, hvor det ikke står så mange ponnier lengre.)
Men størrelsen på boksen synes heller ikke å plage ham, han har da ingen planer om å stå inne hele dagen!

 

 

Han skal stå ute i paddocken, så klart!

Her står Romeo i paddocken sin, sammen med to venner. Hester digger sånne nasjonalromantiske ting som snø og grantrær og sånn. Faktisk så godt at de spiser opp juletrærne som noen har satt ut til dem. 

 

 

 

I paddocken med Hedvig.

 

 På vei tilbake til stallen etter en fin dag i paddocken.

‘

 

 

 

 

 

Lucky må ha skjerm på hodet pga av en infeksjon i halen.

 

 

 

 

Romeo gir Lucky en trøstende klem: “Jeg synes nesten ikke du ser teit ut i det hele tatt.”

 

En trygg og romslig paddock er imidlertid ingen selvfølge
Et sted hvor vi var på stevne ble jeg imponert over at de hadde flere sykepaddocker, det flester staller har nemlig ikke det, dermed må halte hester som ikke skal bevege seg stå inne hele dagen. Disse sykepaddockene hadde dessuten god utsikt til stallområdet og ridebanen, slik at hestene fikk noe å se på. Men så viste deg seg at det ikke var sykepaddocker, men de eneste paddockene de hadde, og der måtte hestene stå ute på skift. På det stedet hadde de 2 utendørs ridebaner og ridehus med oppvarmet kafé på den ene siden, slik at de som ser på slipper å fryse. Men hvis jeg hadde vært hest ville jeg absolutt ikke bodd der; tenk å stå inne nesten hele dagen bortsett fra et par timer i en paddock du knapt kan snu deg i!

Mye pent kan sies om den forrige stallen vi stod på, men ikke om paddockene. Alt for mange hester stod i nedoverbakke på et alt for lite område. Det hevdes instendig at hester er flokkdyr, men det er et faktum at ikke alle hester liker å bli “flokket” sammen som fjortiser på en rockekonsert. Bakføtter er til for å brukes…

 

 

2007:
Mette-Marit og Mischa; etter at de flyttet til Elveli og fikk bedre plass, ble det slutt på slossinga.

    

 

   

 

 

Mette-Marit og Relief.

 

 

 

 

 

Akilles og Blue Boy.

 

 

 

Grunnen til at vi flyttet Mette-Marit til Elveli var nettopp paddockene, og det er ingen tvil om at hun trivdes godt der. Nå står hun på en skikkelig fancy stall hvor de er orden på det meste. Og hvor det er ridehus.

Vi besøkte henne der for et par uker siden, og alt tyder på at hun har det veldig bra, men jeg tror ikke hun får gå så mye ute der. 

 

Hedvig rir Mette-Marit på Østern.

 

 

 

2008:
Hedvig henter Mette-Marit fra paddocken på Elveli.

 

 

 
Leo i paddocken sin.
Før han ble TV-stjerne i “Hotel Cæsar”.

 

 

 

 

 

 

 

Hedvig og Mette-Marit på vei fra paddockene mot det gamle ridehuset, som altså ikke står der lengre.

Nå ser det slik ut:

Ridehuset under snøen

Her ligger det nye ridehuset på Elveli
Under snøen?  

Det gamle ridehuset

så slik ut inni. Ganske støvete og mørkt. Det var umulig å ta gode bilder der inne. Her fra premieutdelingen da Hedvig og Mette-Marit tok 2. plass i klubbmesterskapet i dressur (senior) i 2007 (til venstre, Ina og Akilles på 3. plass til høyre).

Det var et eller annet med at plasthaller var blitt forbudt, derfor ble det gamle ridehuset tatt ned i midten av september – noen dager etter at vi solgte Mette-Marit. Atlså ikke det verste tidspunktet å være uten hest på. Det nye ridehuset skulle stå ferdig 18. desember (2008), og tiden i mellom skulle vi bruke til å finne Hedvigs fremtidige konkurransehest. Alt var med andre ord tima & tilrettelagt.  

18. desember kom og gikk
men ridehuset så vi ikke noe til.
Ryktene sa noe om et ridehus som skulle kommet fra USA, tollproblemer, etc. etc. 
Ikke hadde vi noen hest heller. Til tross for at vi hadde lett både i Norge, Sverige og Danmark.

Men vi hadde sett mange fine ridehus

Her prøver Hedvig Diva Ek på Eklunda Stuteri i Örebro (Sverige). Fin hest, men for stor for Hedvig. Ridehuset derimot, var akkurat passe – det skulle vi gjerne tatt med oss hjem. Se så lyst og rent det er!

Et stort, lyst & trivelig ridehus med GeoPad-bunn synes å være en selvfølge på en hver dansk stall.

Dette flotte ridehuset med tilsvarende hindermateriell lå virkelig midt ute i ingenting. Denne påfallende danske ridehustettheten er direkte urettferdig, med tanke på at vinteren i Danmark ser slik ut:

Mens vinteren i Norge ser slik ut:


Lucky i snøstormen foran ponnistallen, hvor det riktig nok ikke står så mange ponnier lengre. Men der står Romeo. Som jeg kanskje skal fortelle om i morgen – denne historien er langt fra slutt - men nå er det natt, og så får vi se om det blir overtidsjobbing eller blogging i morgen…

Requested

Requested, Øvrevoll 20. november 2008.

Har du lyst til å spille teater?

Uranienborg barne – og ungdomsteater
Daasgate 19

Uranienborg barne – og ungdomsteater blir ledet av profesjonelle teaterpedagoger. Dette er et unikt tilbud til barn og ungdom som liker å leke, kle seg ut, gjøgle og spille teater. Vi jobber blant annet med sanseøvelser, samarbeidsøvelser, tekstarbeid, karakterarbeid, fysisk teater, maske, akrobatikk og sjonglering. Vi lager små og store forestillinger og deltar på gudstjenester en gang i semesteret. Gjennom barneteateret ønsker vi at barn og ungdom skal oppleve gleden av å være en del av et trygt og skapende fellesskap.

 

 

 

1.kl.-2.kl (Lille gaupe):                                      Instruktør: Cathrine Tyssen
Mandag 16.30-17.30                                                    mob.:  47 28 57 53
                                                                                   mail: cathtys@online.no

 

 

3.kl.- 4.kl (Vampyrene):                                    Instruktør: Kjersti Skjaker
Mandag 17.00-18.00                                            mob.: 97 66 83 88                                                                                                                                                     mail: urrateater@hotmail.com

 

5.kl.-6kl. (Supergruppa):                                 Instruktør: Cathrine Tyssen
Onsdag 15.30-16.30     

                                              

 

7.kl.- 8.kl. (De magiske fyrstikkene):                 Instruktør: Cathrine Tyssen
Mandag 17.45- 19.15

                                                          

 

9.kl (Ungdomskompaniet):                                     Instruktør: Kjersti Skjaker, Liv Marie Baden
Mandag 18.15-20.15                                                                                                                                      

 

 

Hvis dette kan være av interesse, ta kontakt med den aktuelle instruktør for å undersøke om det er plass til en ivrig sjel til.

 

 

Cathrine Røisli Tyssen

Utdannet skuespiller fra GITIS i Danmark (2004). Frilans skuespiller med base i Oslo. Har jobbet med barneteater og hatt dramaundervisning på barneskolen, ungdomskolen og i videregående skole.

 

Liv Marie Skaare Baden

Utdannelse fra Norsk Musikkteater og Ballettakademi. Koreograf og instruktør i teater og dans. Utøvende scenekunstner og forteller. Underviser små og store i stepp dans.

 

Kjersti Skjaker

Utdannet dramapedagog ved Høgskolen i Oslo. Flere års erfaring med instruksjon av barne – og ungdomsteater. Dramalærer ved Jessheim videregående skole. Skuespiller i Red Nose Action.

 

 

 

Advarsel mot kjøp av Kronegulv!

Vi har Kronegulv i 4 av husets rom. Det er et fint gulv, det er ikke det som er problemet. At det må oljes av og til kan man også leve med; mange gulv må vedlikeholdes. Problemet er at du ikke lengre får kjøpt olje og beis til Kronegulv.

Som tidligere nevnt hadde jeg bestilt disse produktene gjennom Maxbo. Og for å understreke det en gang til: Jeg kunne ikke foreta denne bestilling pr telefon; nei da, jeg måtte dra helt opp til Maxbo på Alnabru og betale på forhånd. Min intense forakt for dens slags firmaer kan ikke beskrives med ord. Varene kom ikke til avtalt tidspunkt, men en uke senere tok jeg igjen turen til Maxbo. Bare for å konstatere at mørkebrun demidekk var ankommet i stedet for Antikk-beis, og hvit voks var ankommet i stedet for Natuell olje. At de ansatte hos Gapro og Maxbo mener at dette er det samme sier alt om deres fagkunnskap.    

Det er 11 år siden jeg kjøpte de 3 første gulvene. Det siste kjøpte jeg et par år senere. Det vil si at det ikke lengre lages vedlikeholdsprodukter til et gulv som var i salg for 8-9 år siden. Hvilket igjen betyr at Kronegulv ikke er en merkevare du kan stole på!

I tillegg kommer at importør av Kronegulv til Norge er Gapro AS; et firma hvis servicenivå sannsynligvis snarlig vil drive dem til en velfortjent konkurs.
Jeg ringte Gapro 7. juli for å bestille Kronegulv Antikk-beis og Kronegulv vedlikeholdsolje Naturell. Jeg fikk da beskjed om å kontakte Maxbo, fordi de ikke solgte til privatpersoner. Dette er i seg selv er ille nok; insisterer man på at en vare skal selges gjennom forhandler må man sørge for at varen selges hos et betydelig antall relevante forehandlere. Lykkes man ikke med dette burde man vokte seg for å være så snobbete at man ikke selger til privatpersoner. Kronegulv-produktene forhandles bare av Maxbo, som bare selger dem som bestillingsvarer, og som dessuten ikke har en eneste butikk i Oslo sentrum!  

Man skulle ikke tro det kunne bli verre, men det kan det: Jeg ringer altså til Gapro for å bestille varer som er gått ut av produksjon, og personen jeg snakker med er enten så til de grader inkompetent at han ikke vet at varene er gått ut av produksjon, eller han er så fullstendig uinteressert i kundeserviceområdet at han ikke gidder å opplyse meg om dette - antagelig begge deler. 

Da jeg etter å ha kastet bort tiden min på utflukter til Maxbo og venting på varer som ikke eksisterte lengre ringte jeg igjen til Gapro for å forsikre meg om at dette virkelig var tilfellet. Jeg fikk meg ikke helt til å tro på at et firma kan utvise den grad av faglig inkompetanse og/eller uhøflighet. Jeg fikk da etter en del om og men snakke med en person som var blitt med på lasset fra Lie Høvleri, og dermed faktisk hadde kunnskap om Kronegulv. Han bekreftet av Antikk-beisen var gått ut av produksjon, og at det ikke fantes noen fargekode til denne. Dessuten fikk jeg faktisk halt ut av ham at Kroneoljen var produsert av Faxe! Tenk om jeg hadde visst det før! Det hadde gjort livet så mye enklere, for Faxe-olje får du faktisk kjøpt på en hver male-forrentning.

Det vil si  inntil nå… Fordi akkurat nå, når jeg har funnet ut at jeg kan bruke Faxe-olje, har den norske importøren gått konkurs (eller lignende, la oss håpe det ikke er noe mindre alvorlig), altså vil det være like vanskelig å få tak i denne oljen. Det har imidlertid lykkes meg å få tak i en av landets siste gjenværende kanner. Og nå har jeg skurt gulvet, så bare det blir tørt vil det vise seg om det er den samme oljen.

Etter 25 dager med oppussing

(Fortsettelse av Før)

Da har jeg pusset opp i 25 dager (det var den sommeren). Tiden har gått med til rydding, vasking, boning av gulv og mindre vedlikehold av bad, do og Snorres rom, men i hovedsak totaloppussing av Hedvigs rom. Når man er alene om oppgaven tar det nokså lang tid. Planen var også å vaske et par andre rom, samt olje gulvene, men det er har det ikke blitt tid til.

Å olje gulvene
er heller ikke så enkelt som det var før i tiden. Vi har nemlig tregulv av typen Kronegulv, kjøpt hos Lie Høvleri AS. Tidligere var det bare å ringe dit og bestille det man trengte av gulvolje og beis. Nå er Lie Høvleri AS oppkjøpt av Gapro AS, hvis livsmotto er å ikke selge til privatpersoner. Jeg kan få kjøpt det jeg trenger hos Maxbo, får jeg beskjed om.
Dette stemmer ikke. Maxbo sitter kanskje med rettighetene til å forhandle Kronegulv-produkter, men de har null interesse av å gjøre det. Bare det å komme i kontakt med en person som til en viss grad vet hva Kronegulv er tar en uke. Dette etter at Maxbo flere ganger har lovt at rette vedkommene skal ringe meg tilbake, noe som ikke har skjedd. Da jeg endelig kommer gjennom er beskjeden at produktene ikke finnes på lager, men de kan bestilles opp i neste uke hvis jeg kommer opp til butikken på Alna; DE KAN ALTSÅ IKKE TA I MOT MIN BESTILLING PR TELEFON. Åh! som jeg hater å måtte forholde meg til slike ynkelige firma, ribbet for integritet og profesjonalitet. Skal gulvene oljes har jeg imidlertid ikke annet valg enn å bruke en 1/2 halv dag på å krysse byen for å foreta en handling et seriøst firma ville ordnet pr telefon. Det viser seg at beisen jeg trenger er utgått fra Gapros sortiment. Dette ordner seg imidlertid tilsynelatene; som siste kunde skal jeg få en liter. Jeg betaler på forhånd. Torsdag ringer jeg og får beskjed om at varene ikke er ankommet. Der står saken pr i dag.

Innredning av små rom   
er utfordringen med Hedvigs rom. Som tidligere nevnt er det ca. 6 kvadratmeter stort (og dermed veldig vanskelig å ta bilder av).
Jeg tror at rommet vil se visuelt større ut hvis veggene males i en svært lys farge, og hvis møblene stort sett males i samme farge. Dette er ganske vesentlig; møbler i en annen farge en veggene blir alltid et blikkfang, et rotete blikkfang hvis det ikke er gjort med en bevisst hensikt. Den eneste muligheten for å ha møbler i samme farge som veggene er imidlertid å male selv. Hedvig valgte farger og jeg har malt. Jeg gjør relativt grundig grunnarbeid, maler tynne strøk og pusser mellom hvert strøk. Derfor tar det lang tid. Men det tar ganske lang tid hvis man slurver også, men betydelig kortere tid før malingen flasser av. Dessuten er ikke malte flater preget av støv og luftbobler særlig pent. Jeg venter også til malingen er tørr før jeg maler neste strøk. Det meste av måneden har malingtørken vært heller bedrøvelig, så kom for all del ikke her å påstå at vi har hatt en fin sommer. 

Barnebøker gis bort!

2 plastposer med barnebøker gis bort.
10 bind Mitt Skattkammer, samt en del billedbøker.

Må hentes på Birskeby, Oslo. Ring 92 61 92 53.

GITT BORT

Skrivebord gis bort!

Bordplate: 150 x 60 cm
Høyde (fra gulvet til bordplaten): 72 cm
2 suffer
1 skap
2 løse hylleelemener: 78 x 40 cm
Farge: hvit, skuffene og skapet er gule på forsiden

Nokså slitt, men veldig praktisk som en midlertidig løsning. Et skrivebord som er så lite er vanskelig å få kjøpt, og de som finnes er gjerne av så dårlig kvailtet at de ser slitte ut snart uansett.

Må hentes på Briskeby, Oslo. GRATIS! SNAREST! Ellers blir det kastet.

Ring 92 61 92 53.

FØR

En utfordring, 7. juli 2008

Dette rommet er et problem. Ikke pga av alt rotet - det er nok heller et symptom på at det foreligger et problem (rommets eier er ikke så rotete av seg) - men pga at det er så lite: Ca. 2 x 3 m (lar seg ikke en gang fotografere med normalobjektiv). Som om ikke det er nok stikker en murpipe 28 cm ut i rommet, og langs kortveggen går den en 11 cm bred kant som skjuler rør. Plassen mellom denne og skapet

Feltet mellom hyllene er en murpipe

er 201 cm. Så korte senger finnes ikke; altså har vi til nå brukt 2 madrasser som seng. Godt å ligge på, men ikke helt idéelt som sofa.

Egentlig er dette rommet intet mer enn et mirakel: Inntil for 10 år siden var det nemlig et bad (et heller bedrøvelig sådan). Takket være min geniale pappa fikk vi bygd et nytt bad midt inne i leiligheten; i deler av et unødig stort soverom, og så fikk vi et ekstra soverom der det gamle badet hadde vært. Et idéelt rom for en 6-åring med Ole Brum-dilla. Nå; 10 år senere, er det ikke fullt så idéelt for en 16-åring.
Jeg har imidlertid begynt å jobbe i et firma hvor det å ha ferie hele sommeren er fullstendig normalt; altså skal de kommende ukene brukes til oppussing.

Tid har jeg med andre ord, men så var det idéene, da. I dag har jeg brukt 2 timer på å lese interiørblader på Narvesen. Det er utrolig hvor mange interiørblader det finnes, og utrolig hvor lite det er å hente i dem. Jeg har lett både i bladene og på nettet etter idéer til hvordan man innreder små rom. Det finnes artikler om dette temaet, det er bare det at rommene på bildene er ikke små i det hele tatt. Det å få plass til seng, skrivebord, garderobeskap og hyller på 6 kvadratmeter er nok rett og slett for krevende til at de som kaller seg interiørarkitekter orker å gi seg i kast med det. Jeg derimot, som bedriver oppussing i virkeligheten, har ikke noe valg.

I dag har jeg vært på jobb, men mesteparten av dagen har jeg har grublet over mulige innredningsløsninger, og nå tror jeg faktisk grunnidéen er i boks. Dette er imidlertid en idé som krever litt snekring, noe jeg ikke har så mye erfaring med. Jeg hater oppmåling; det er en umulig jobb fordi de fleste vegger er skjeve, og så er jeg usikker på er hvordan man fester ting til veggene. Rommet har stort sett gipsvegger, derfor vil det være svært lite lurt å eksperimentere på dette området…
Jeg gikk innom en bokhandel for å se om det fantes bøker om snekring. Det eneste jeg fant var en bok om verktøyet man trenger: Riktig verktøy er halve jobben, stod det. Det tviler jeg sterkt på. Det trengs en sirkelsag for å skjære til treplater, men jeg håper da virkelig man kan bestille dem ferdig oppskåret. Ut over dette skal jeg nok greie meg med det tvilsomme verktøyet jeg har, og en masse sandpapir (Jeg har slipt gulv med sandpapir, og det gikk helt fint, så da går det nok denne gangen også). Skal man bruke flere hundre tusen på verktøy kan man jo like gjerne leie en snekker. Dette er en mulighet, forutsatt at det ikke er for dyrt (det blir uansett billigere enn de ekstremt stygge møblene man kan kjøpe i møbelforretningene). Og forutsatt at det finnes kvalifiserte snekkere. Det er slett ikke sikkert; skal du ha noe malt er det f.eks. best å gjøre det selv, “proffesjonelle” malere har ikke tålmodighet til å gjøre skikkelig grunnarbeid. Jeg hadde en diskusjon med en som påstod at hvis han skulle gjøre skikkelig arbeid ville det ikke lønne seg for ham, eventuelt bli for dyrt for meg. Kinkig dilemma. Resultatet er at jeg utfører malerarbeid selv, når jeg en sjelden gang har tid. Hva snekkere og snekring angår, må jeg undersøke hva som lønner seg.